onsdag 30. juni 2010

En vakker dag!!!


Våknet opp til en heller grå og regntung dag,- men du verden så vakker dag!!!


Det er sommerferie for barna,- idrettsskole for minstemann som er strålende fornøyd over at mor kan kjøre han dit. Det er ro og fred i heimen. Det er gode dufter i stuen fra de vakre blomstrene som jeg har tatt inn fra hagen.


Men, det viktigste av alt.....


Det er min første dag,- på min nye vei!!!


Det er min første dag,- av resten av mitt gledesfylte liv!!!


søndag 13. juni 2010


Det er når man våkner opp til solskinn at man virkelig kjenner hva den gjør med vårt sinn..... Det meste blir så meget, meget lettere. Humøret og gleden over dagen er å kjenne og ta på.

Dagen i dag er en undelig en,- den er din......

onsdag 14. april 2010

Masete venninner!!!

Jeg regner ikke med at jeg er den eneste i denne store, vide verden som til tider har noen meget irriterede venninner som har en egen evne til å mase og kverulere om ting de etter min mening, selvfølgelig, over hode ikke har noe med.

En av disse hadde kontakt med meg i går,- jeg presiserer hun tok kontakt med meg... Og jeg har ignorert dette helt til i dag, da jeg gikk en lang tur i solskinnet. En tur som forøvrig ikke var av egen fri vilje. Bilen skulle på verksted og jeg måtte gå hjem.- 1 time på landeveien som er godt asfaltert, med vannflasken i hånden. Må jo se litt importen ut.......
Langs den asfalterte landeveien tenkte jeg på denne venninnen som kom med en av de mange meldingene sine i går. "Ser at du ikke har vært inne og skrevet på bloggen din, på en god stund!" Tusen takk!! Det har seg slik at mitt døgn består av 24 timer, og uken 7 dager. Jeg har søkt om både utvidet timeantall i døgnet og antall ukedager,- men er blitt fortalt at det er lang behandlingstid på den type forespørsel. Så jeg venter i spenning!!! Med det som utgangspunkt rekker jeg ikke over alt, - hus og heim, mann og barn i innland og utland,- jobb og jobb. I tillegg har sneen forsvunnet fra hagen vår. Den bare roper av full hals hver gang den ser meg; om jeg kan være så snill å komme for å rydde litt i den.
Det som er fordelen med vinter,vet du- er at alle hagene er like. Det er de definitivt ikke nu!! Men, jeg beroliger haven min med at - bare vent til lørdag,du lille venn - da skal mor ta på seg haveantrekket og hanser. Mens jeg sitter her, hører jeg et brak utenfor. Jammen er det ikke takrenna som ramler ned. Den skal jeg klare å feste opp igjen før noen har klart å reagere. For det er hagen som står for tur nu!


Derfor min venninne er det at jeg ikke kan skrive blogg hver dag!! Men, jeg kan skjerpe meg. Så absolutt!!!

Det ligger som regel en årsak bak når man blir noe småirritert på mennesker. En årsak som man gjerne ikke vil vedkjenne seg selv. Det heter på godt norsk "å bli trigget" Kjente, like gjerne som ukjente mennesker kan sette igang en prosess i deg som gjør at du reagerer med irritasjon eller sinne. Noen som kjenner seg igjen!!!???
Det kan være alt tenkelig og utenkelig som kan utløse det. Men, som regel er det noe i vedkommende som vi kjenner oss igjen i eller at de har en egenskap/ fremhever en egenskap som du innerst inne - langt inne i sjelen - din vet, at det er noe du skulle hatt eller gjort. Her snakker vi om langt inni sjelen. Ditt eget hemmelige kammer. Et så hemmelig kammer at selv du,- gjerne ikke kjenner til det eller visste at det eksisterte.

Konklusjonen blir derfor at opplever du dette, så kjenn litt på situasjonen som utløste denne følelsen hos deg. Bli den bevisst og jobb videre med den!!!
En annen venninne av meg sier det så godt: "Den som trigger deg har du egentlig lyst å gi en knyttneve, men gi i stedet vedkommende en god klem - og si takk for at du gjorde meg oppmerksom på dette!" Lykke til!!!


Jeg tar å sender en melding til denne vennninnen min som trigget meg i går, jeg, og gir henne en tilbake..... Hva med :" Hallo'en!! Sitter ute på terrassen og nyter solen. Har nettopp hentet frem den lekre kjolen, som vi kjøpte make av!!! Selv om det er mange,mange år siden er den ikke preget av årene!! Nyt dagen, min venn!"

Den tenker jeg sitter, for jeg vet hun kommer ikke inn i sin. Det har noe med å bli noe rundere i kantene. Er jeg ondskapsfull.... Nei, det synes jeg da ikke, for det bunner egentlig i misunnelse fra min side. For denne kvinnen er fantastisk dyktig på kjøkkenet og tryller frem de herligste retter.
Og der kom jeg enda en gang for kort!!

fredag 9. april 2010

Ingen regel uten unntak !!!

Ja, så var det fredag og roen skulle etter sigende komme inn over oss.
Men, som tysklæreren min alltid sa da vi holdt på med den hjernevridende gramatikk,- Dette er regelen, og her har dere unntakene..... Slik er det i heimen i dag....


Mor sitter under pleddet hoster og harker,- fryser og svetter om hverandre. Og tenker at det er vel ikke så gale at det ikke er godt for noe. Tanken er akkurat sådd, da telefonen ringer. Med en meget ugjenkjennelig stemme får jeg presentert meg. Kvinnen i andre enden kan fortelle at hun riger fra min sønn's skole. Han har besvimt under den Katolske Påskemessen de hadde der i dag.- om jeg kan komme dit for å hente han
Selvfølgelig gjør den gode mor det... Den gode mor legger alt til side og stuper ut i bilen. Må bare si morna til alle venner på Facebook,- høflighet er viktig!!

Inn i bilen og av gårde med meg inn i en vannvittig kø. Kø så tidlig en fredag. Hva gjør så mange mennesker ute i trafikken så tidlig på formiddagen??? Og selvfølgelig er det ikke en parkeringsplass å oppdrive. Knurr!! Knurr!! Men, jeg fant en. Tar den. Det er ulovlig å parkere der,- men, jeg stengte ingen biler inne, som jeg kunne se...... Men, jeg tenker at det må da være lov. Er ikke hver dag min sønn ser stjerner under en katolsk messe. En messe som forøvrig NRK foreviget. Pressen er som kjent der det store skjer!!! Om det var som følge av den overgrepssaken som nå blir rullet opp i det katolske kirken eller min sønns besvimelse som var det store her, skal jeg ikke diskutere. Men, som læreren sa med et smil.... Du vil nok se at vi var 4 lærere som løp til og jeg klemte han ekstra for jeg var så glad for han levde....

Uten parkeringsbot forlot vi skolen for å kjøre videre til legevakten.
På legevakten kunne damen i skranken fortelle at vi ville bli prioritert og komme inn med en eneste gang, siden han hadde besvimt. Jeg kikker rundt meg på alle de ventende menneskene unge og gamle - og 30-40 i antall. Likevel må jeg innrømme at jeg er glad for å slippe og vente på tur. Glad og litt overveldet glir vi inn på medisisk avdeling, selv om de ikke hadde lagt ut den Røde Løper, er det mange blikk på oss. Misunnelige blikk fra alle de som sitter der bleke, med eller uten gips, foreldre med gråtende barn.
Der inne blir vi tatt imot av en sykepleier assistent. Sykepleier assistent???? En helt ny tittel for meg, men jeg finner ut at det må da være sykepleier student, som jeg selv var for mange herrens år siden på rynkene å tilsi. Vel nok om det.... Vedkommende sykepleier assistent blir fortalt hele forløpet. Så er det legen's tur,- som bekrefter at det er liv i den lille gutten min som rager meg over hodet. Neste mann på besøk inn på det lille upersonlige undersøkelsesrommet er sykepleieren som konstanterer at blodtrykket er på plass og det er blod i fingeren. En sykepleier med falske lange negler!!! Er det mulig - Lange negler der,- det kan da umulig å være hygienisk. Kortklipte negler og ingen smykker på hender/armer var noe våre lærere på sykepleien prentet inn i hodet på oss. Tydelig at tidene endres, men i mitt stille sinn tenker jeg at hygiene er da vel så viktig i dag som den gang.
Enda en gang tusler vi forbi alle de små og store, kvinner og menn som venter på å komme inn til undersøkelse. 50 kroner til damen i skranken og ut med oss.
Takk for oss!!


Fornøyd tusler vi ut i det deilige vårværet arm i arm. Faktisk spør jeg ikke den lange fjortisen om det er i orden at mor holder godt i armen hans.


"Gode begyndelser er ikke så vigtige som måden, hvorpå man slutter." - Dr. James Dobson

Alveprat alveprater

bare om det alver tenker høyt om....
:-)