Ingen regel uten unntak !!!

Ja, så var det fredag og roen skulle etter sigende komme inn over oss.
Men, som tysklæreren min alltid sa da vi holdt på med den hjernevridende gramatikk,- Dette er regelen, og her har dere unntakene..... Slik er det i heimen i dag....


Mor sitter under pleddet hoster og harker,- fryser og svetter om hverandre. Og tenker at det er vel ikke så gale at det ikke er godt for noe. Tanken er akkurat sådd, da telefonen ringer. Med en meget ugjenkjennelig stemme får jeg presentert meg. Kvinnen i andre enden kan fortelle at hun riger fra min sønn's skole. Han har besvimt under den Katolske Påskemessen de hadde der i dag.- om jeg kan komme dit for å hente han
Selvfølgelig gjør den gode mor det... Den gode mor legger alt til side og stuper ut i bilen. Må bare si morna til alle venner på Facebook,- høflighet er viktig!!

Inn i bilen og av gårde med meg inn i en vannvittig kø. Kø så tidlig en fredag. Hva gjør så mange mennesker ute i trafikken så tidlig på formiddagen??? Og selvfølgelig er det ikke en parkeringsplass å oppdrive. Knurr!! Knurr!! Men, jeg fant en. Tar den. Det er ulovlig å parkere der,- men, jeg stengte ingen biler inne, som jeg kunne se...... Men, jeg tenker at det må da være lov. Er ikke hver dag min sønn ser stjerner under en katolsk messe. En messe som forøvrig NRK foreviget. Pressen er som kjent der det store skjer!!! Om det var som følge av den overgrepssaken som nå blir rullet opp i det katolske kirken eller min sønns besvimelse som var det store her, skal jeg ikke diskutere. Men, som læreren sa med et smil.... Du vil nok se at vi var 4 lærere som løp til og jeg klemte han ekstra for jeg var så glad for han levde....

Uten parkeringsbot forlot vi skolen for å kjøre videre til legevakten.
På legevakten kunne damen i skranken fortelle at vi ville bli prioritert og komme inn med en eneste gang, siden han hadde besvimt. Jeg kikker rundt meg på alle de ventende menneskene unge og gamle - og 30-40 i antall. Likevel må jeg innrømme at jeg er glad for å slippe og vente på tur. Glad og litt overveldet glir vi inn på medisisk avdeling, selv om de ikke hadde lagt ut den Røde Løper, er det mange blikk på oss. Misunnelige blikk fra alle de som sitter der bleke, med eller uten gips, foreldre med gråtende barn.
Der inne blir vi tatt imot av en sykepleier assistent. Sykepleier assistent???? En helt ny tittel for meg, men jeg finner ut at det må da være sykepleier student, som jeg selv var for mange herrens år siden på rynkene å tilsi. Vel nok om det.... Vedkommende sykepleier assistent blir fortalt hele forløpet. Så er det legen's tur,- som bekrefter at det er liv i den lille gutten min som rager meg over hodet. Neste mann på besøk inn på det lille upersonlige undersøkelsesrommet er sykepleieren som konstanterer at blodtrykket er på plass og det er blod i fingeren. En sykepleier med falske lange negler!!! Er det mulig - Lange negler der,- det kan da umulig å være hygienisk. Kortklipte negler og ingen smykker på hender/armer var noe våre lærere på sykepleien prentet inn i hodet på oss. Tydelig at tidene endres, men i mitt stille sinn tenker jeg at hygiene er da vel så viktig i dag som den gang.
Enda en gang tusler vi forbi alle de små og store, kvinner og menn som venter på å komme inn til undersøkelse. 50 kroner til damen i skranken og ut med oss.
Takk for oss!!


Fornøyd tusler vi ut i det deilige vårværet arm i arm. Faktisk spør jeg ikke den lange fjortisen om det er i orden at mor holder godt i armen hans.


"Gode begyndelser er ikke så vigtige som måden, hvorpå man slutter." - Dr. James Dobson